Kennel Big Rocy Monty

Breeder of Miniaturepinscher in Norway

Info om Hund og atferd

Info om faktasiden 

All info som står på denne siden,er fakta informasjon som er forsket på av ulv i vill tilstand. Opplysningene kommer fra diverse kilder og noe er lagt sammen og skrevet selv.
Man får høre mye når man hører om hund,men det er viktigt at man finner kildene,om det er forsket på,og om det er fakta informasjon,så slipper man å gå i fella å gjøre en masse feil.
Annbefaler nye hundeeiere å kjøpe boka om hundens språk. Den kan kjøpes på Canis.no. Der finne du også mye annet spennede å lese i.

  Her kan du lese om :

Etologi og atferd

Flokken

Valpen

Sosialisering

unghunden

aggresjoner

stress

Dominans

Etologi

ETOLOGI- ATFERD

HVA ER EN HUND:

Hunden er en domestisert ulv.Nye DNA undersøkelser viser at hunden har vært domestisert i 1000.00-130.000 år. Ulven og hundens atferd er i hovedsak lik,men ved selektiv avl er enkelte egenskaper forsterket og enkelte svekket. Vi har dermed fått en del hunderaser som er spesialiserte på bestemte oppgaver.

Den største forskjellen på en ulv og domestierte hunder er ulvens skyhet. Denne vil ikke kunne fjernes selv om ulven blir godt sosialisert på vårt miljø. Hunden tilpasser seg godt oss og vårt miljø, menmed dårlig eller ingen sosialisering vil mye av skyheten være til stede og kunne skape store problemer.

Ulven har også et meget tydeligt og godt utviklet språk og meget godt utviklet jaktinstinkter.Hunden har samme språket,men det er stor variasjon i tydelighet og hvor godt det er utviklet.Noen er meget dyktige,mens andre kan ha et dårligt språk. Årsaken er i hovedsak mulighetene individene har gatt for å utvikle språket. En god sosialisering og omgang med andre hunder er nødvendigt.Det er også nødvendig at eieren(e) har kunnskaper om hundens språk,slik at hunden har mulighet for å kommunisere med og bli forstått av eieren.

 

FLOKKEN:

Ulven og hunden er som oss et flokkdyr. Dette innebærer at den må kunne samarbeide,kommunisere og leve med harmoni med resten av flokken.

Fordelen med flokkdyrlivet er at flokken kan felle større byttedr. En ulveflokk har ikke rikelig tilgang på byttedyr. Det antas at 5-10% av hvert jaktforsøk lykkes. Omsommeren er det ofte rikeligt med småvilt,noe som fører til at ulvene jakter alene,men om vinteren er det i hvedsak større dyr som elg,hjort m,m. som er byttedyr. Disse er normalt for store for en ensom ulv. Dette medfører at flokkens størrelse kan variere fra sommer til vinter.

Det er også en fordel at hele flokken er med på å mate å oppdra valpene og unghundene.

Bakdelene med et flokkliv er konkuranse om maten,kun alfadyrene får parre seg,noe som kan føre til aggrsjoner og at sykdommer og parasitter sprer seg lett.

Tidligere forskning på ulv og hund foregikk kun i innhengninger hvor dyrene ikke levde noe normalt liv. Det te førte til mye stress og aggresjoner. Den sterkeste ble sjef og det var mye slåssing.Det ble derfor en sannhet at ulvene sloss mye og at de hele tiden kjempet for å stigei rangordningen. Vi trodde og¨så at oppdragelsen av valper og unghunder var ganske hard med mye straff.Dette innvirket vår måte å oppdra valper og på hvordan vi behandlet voksne hunder. Vi måtte tidlig vise hvem som var sjef for at ikke hunden skulle overta sjefsrollen og det var helt i orden å ta skikkeligt i hunden bare det ble gjort i rett øyeblikk. Mye av dette lever godt i mange miljøer den dag i dag desverre.

Nyere forskning på frittlevende ulv har vist at det ikke er tilfelle. Ulven lever meget harmonisk i flokken,aggresjoner er sjeldent og rangordningen er vanskelig å se.en ulveflokk med mye aggresjoner ville ikke ha noen mulighet til å overleve.Slåsskamper med skader ville svekke flokkens overlevelseevne.Dette medfører at ulven ikke liker aggresjoner. Den har et velutviklet språksom de bruker til å stoppe hver antydning til aggresjoner.Aggresiv atferd forekommer i hovedsak i forbindelse med spising og parring. Det er for øvrig sjeldent at denne aggresjonen fører til slossing.

Våre hunder liker heller ikke agresjoner. De vil alltid prøve å unngå disse og bruker språket sitt til å prøve å roe ned situasjonen. Vi misforstår ofte dette og tror at straff (aggresjoner) fungerer.

Ulveflokken består normalt av en alfatispe og en alfa hann ogderes avkom. Meget likt våre familier. den består normalt av 6-8 dyr,men flokker på runt 20 dyr er observert.Flokken har et område,revir,som den vil forsvare mot andre ulver,eventuelle inntrengere blir ikke tolerert. De blir jaget vekk og eventuelt drept. Revirets størrelse vil variere etter hvor mye byttedyr som er tilstede. Reviret må kunne forsørge flokken.

Flokken har en rangordning for tispene og en for hannene.Alfahannen er normalt sjef for hele ulveflokken. Alfaulven kan være sjef til den dør elleren yngre kan utfordre denne når den begynner å vise svakhetstegn,den tapende ulven i en kamp om lederskapet i flokken vil som oftest forlate flokken eller leve i utkanten av denne.

Lederulven er rolig,avbalansert,inteligent,intiativrik og styrer flokken ved å bare være sjef,holder ro i flokken. Lederen er den som først angriper byttet,forsvarer flokkens område og formerer seg. Alfaulven styrer ikke alt,men forskjelige ulver kan ha forskjellige oppgaver i de forskjellige aktivitene hvor de er spesialister.Alle er litt forskjellige individer.

En ulv blir normalt kjønnsmoden ved 22 mndrs aldre.Før denne tid er den ikke inne i flokkens rangordning.Valpene og unghundene av samme kull vil bruke denne perioden til å skape sin egen rangordning seg imellom og når de er kjønnsmodne går de automatisk inn i flokkens rangordning.

VALPEN:

Valpene fødes om våren og er i hiet til de er 3 uker. I denne perioden er det moren som tar seg av valpene.Det er observert at andre tisper kan hjelpe til de gangene moren må forlate hiet.Når valpene begynner å vandre ut av hiet ved 3-4 ukers alder møter de faren og de andre medlemmene i flokken.

Ulveflokken er svært tolmodige og tolerante ovenfor valpene og de tillater mye.Frem til valpen er 4,5 mnd har den det ulveforskerene kaller for valpelisens,den kan gjøre hva den vil uten å bli didiplinert.Ulvemoren kan knurre og eventuelt glefse etter valpene når hun vil ha fred. Fra 4,5 mndr begynner oppdragelsen som utvikles gradevis til ungulven er voksen ca 2 år.

Disiplineringen foregår ved markering over snuten og kan virke veldig hard,men det påføres ikke smerte,men valpen kan hyle av forskrekkelse,trekker seg vekk og forteller derved at den gir seg (forstår).Bortsett fra denne disiplineringen vises det ikke aggresjon ovenfor valpene.jennom lek med hverandre og resten av flokkenlærer valpene språket,bitehemming og forberedelser til jakt.De lærer også å tilpasse seg flokken og bli en del av denne,de blir sosialt tilpasset

Det som er viktig i forbindelse med oppdragelse av valper er at de føler seg trygge og respekterte.Oppdragelsen skalvære en rettleiing,læring frem til voksen alder. Valpen skal lære hva som er ønskelig atferd og hva som ikke er ønskelig atferd.Dette skal gjøres på en posetiv og vennlig måte.

Det er svært vanskelig,nærmest umulig for oss å disiplinere valpen på samme måte som ulver gjør det.Vi må derfor kunne stoppe valpen på andre måter.

Valpen lærer gjennom å prøve og feile metoden som sier at det som gir et positivt resultat gjentas og det som ikke gir noe positivt resultatgjentas ikke. Opplevelser som gir hunden ubegag unngås. Selv om meget av valpens atferdsynes å være medfødt eller genetisk kontrollert,er detomgivelsene-det valpen opplever,hvordan den begandles osv som kan oppbygge eller nedbryte den.Selv den beste genetiske bakgrunn kan ødelegges av en dårlig oppvekst. Det er meget viktig at valpen blir utsatt for varierende og stimulerende omgivelser før 3 månders alderen.Negative opplevelser skal begrenses mest mulig.

Valpene er meget påvirkelige de første månedene og uheldige opplevelser kan sitte i for resten av livet.

SOSIALISERING:

Fra hunden er 3 uker til den er 16 uker har vi sosialiseingsperioden.Dette er en periode hvor valpen er lite redd,samtigdig som den er meget avhengig av flokken.Den skal nå lære hva som er trygt og hva som er farligt. den er meget var for inntrykk og negative opplevelser kan sitte i for resten av livet. det er meget viktig at valpen i denne perioden får mangen positive opplevlser.

Valpen skal i denne perioden bli kjent med det miljøet den skal leve i og med de levende vesener som den skal ha et godt trygt forhold til resten av livet.

Valpen må få møte mange fremmede hunder i alle aldre,av begge kjønn og forskjellige raser. Mennesker i alle aldre og fasonger og ikke minst barn i alle aldre. Ellers må den ut på byen,den må oppleve trafikk,butikker osv.

Denne sosialiseringen slutter ikke når sosialiseringsperioden er slutt.den skal fortsette helt til hunden er voksen og vedlikeholdes resten av livet.

Dersom hunden ikke får tilstrekkelig sosiaisering vil den kunne bli utrygg på andre hunder,mennesker og alt annet den ikke har lært er bra. Dårli sosialiseing kan skape store problemer,i verstefall avliving.

En god sosialiseing er helt nødvendig for et problemfritt hundehold.

UNGHUNDEN:

Når valpen er 4-5 mndr skjer en forandring,valpetiden er forbi.Unghunden blir gradevis mer selvstendig.Dette fører ofte til at våre valper,som har fulgt etter oss over alt og har vert meget lydige,begynner å miste" hørselen".Det er derfor viktig at vi har trent godt med valpen og at denne treningen fortsetter.

Ved 6-10 mndrs alder blir hunden kjønnsmoden.Dette eren periode hvor selvstendigheten utvikler seg meget.En del hormoner virrer runt i kroppen og hunden kan bli meget ukonsentrert.Dette er også en periode hvor masse rart kan være meget skummelt for hunden.

Den kan begynne å bjeffe på det utroligste.Det er viktig å vite at dette er en forbigående fase.Med god sosialisering,oppdragelse og trening før denne tid og igjennom den,vil den ikke bli særlig prøblematisk.Når unghunden reagerer med bjeffing på skumle ting er det viktig å ikkegå inn med noe negativt,dette vil bare forsterke problemet.Er det mulig er det best å la hunden få undersøke det som er skummelt.Det er muligt å hjelpe til med å kaste godbiter på bakken mellom det som er skummelt og hunden.Bjeffingen skal totalt overses. Dette er også en periodehvor tisper blir intresanne for hannhunden og hunder av samme kjønn kan bli konkurenter. Dårlig sosialisering på fremmede hunder kan nå slå ut i usikkerhet,bjeffing og utragering.

Dette er også en periode hvor den unge ulven tar seg ut på lengre utflukter alene.Dette er også noe våre hunder kan gjøre dersom de får mulighet til det. Dersom dette skjer og de opplever noe positivt,er det stor mulighet for at de vil stikke av igjen og det kan utvikle seg til et problem.

Mellom 18-22 mndr,kommer den psykiske utviklingen,unghunden blir voksen.Dette er den samme perioden hvor ulven blir kjønnsmoden.

En ulv vil nå være ferdig med unghundperioden og bli fult medlem av flokken,gå inn i rangordningen.Dette er en priode hvor enkelte ulver vil forlate flokken og prøve å finne en tispe som også er på vandring. Dersom dette skjer er det starten på en ny flokk

For våre hunder er det en periode hvor forskjellige ting igjen kan bli skumle.Fremmede hunder kan igjen bli konkurenter og en del aggresjoner kan utvikle seg i denne perioden. Dette i hovedsak blant hunder som i utgangspunktet er noe usikker på andre hunder. Hunden kan også bli noe fjern og noe mer ulydig en vanlig. Når denne perioden tar slutt har vi en voksen hund som forhåpentligvis er trygg på det meste.

TIL SLUTT:

Vi kan si at hundens to første år er bestemmende for dens voksne liv og at det viktigste er tidlig sosialiseing og oppfølging av denne frem til voksen alder. Det som er like viktig er at vi gir hunden trygghet,lærer den å oppføre seg i vårt samfunn,viser hunden respekt og lærer oss å jobbe sammen med hunden.En hund kan kun være en hund,den kan ikke forstå vår væremåte,vi må forstå dens og oppføre oss på en måte som kan få hunden til å respektere oss og ha tillit til oss.

Kilde:Siddis hundeskole.

Aggresjoner

 

Et av de største problemer en hundeeier kan få med hunden er aggresoner. Aggresjoner mot mennesker og mot andre hunder er noe vi selfølgeligt ikke ønsker og de fleste hunder får ikke problemer med aggresjoner. Men når problemene oppstår,er det som regel til store problemer forhundeeieren. Det som skulle være bare positivt,å eie en hund,er nå blitt mer eller mindre et marreritt. Lufteturene og aktiviteter generelt begrenses. Det legges stort arbeid ned i å ikke treffe andre hunder eller mennesker. Kansje må hunden settes vekk når det kommer besøk og ofte blir endelig besøk hos vetrinæren løsningen.

Aggresjoner er en naturlig atferdfor hunden og for ulven. Det brukes til forsvar og er nødvendig for overlevelse. Den forsvarer seg selv,maten den har,territoriet,flokken og eventuelle valper. For våre hunder,som ikke brukes som vakthunder,er ikke aggresiv atferd nødvendig. Våre hunder ville ganske sikkert hatt et meget bedre liv dersom de ikke hadde disse egenskapene,men hundens atferd skiller seg lite fra ulvens. Det er ikke mulig å fjerne egenskaper helt,kun svekke dem eller styrke dem. Dette har ført til at enkelte raser hvor forsvar(aggresiv atferd) er styrket,har større problemer med aggresjoner en andre raser.

De største problemene får vi når hunden vil forsvare seg mot ting som virker truende.

Fra naturen sin side skal hunden være sky og forsiktig med alt den ikke er blitt sossialaisert på de første 8-16 ukene. Årsaken er at ulven ikke skal utsette seg selv for farer og den mest effektive måten å gjøre det på er å si at alt som jeg ikke vet er trygt er farligt og kreveravstand. For liten avstand vil føre til forsvar som kan være at hunden flykter eller at den går til angrep.

Hunder som ikke stoler på mennesker,enten på grunn av dårlig sossialisering eller på grunn av negative opplevelser,vil forsvare segnår de føler seg truet. Noen vil prøve å flykte,i bånd er dette umulig,andre vil bruke offensivt forsvar ved å gjøre utfall for å skremme vekk ukjente mennesker. Når hunden utreagerer mot mennesker er dette et stort problem og avliving er ofte resultatet.

Det samme gjelder hunder som ikke er blitt sossialisert på fremmede hunder,de vil væreusikre og lett kunne gå i offensivt forsvar,utreagere. Slåsskamper kan lett bli resultatet.

For hunder som er aggresivevil livet bli ganske kjedeligt og anstrengende.Lufteturer blir ofte begrenset til båndgåing på plasse og til tider på døgnet hvor det er liten sannsynlighetfor å treffe andre hunder. For eieren blir hundeholdet meget anstrengt og til tider plagsomt. Avliving er ofte løsningen.

Hunder er ikke aggresive av natur,ingen er født aggresive. Gjennom selektiv avl er enkelte egenskaper forsterket og for raser som er blitt brukt til vokting og til å forfølge dyr og drepe dem er aggresiv atferd blitt forsterket. Disse raser vil ha  lettere for å utvikle offensiv forsvar,utagering en andre raser. Inen hver rase er det også individuelle forskjeller,slik at rasetypisk atferd trenger ikke å være naturlig for alle innen rasen..

Hunder som er usikkre,mentalt svake,vil også ha lett for åutvikle aggresjoner.

Hunder liker ikke å sloss,de liker ikke aggresjoner.Det viktigste vi kan gjøre for å unngå at hundene utvikler aggresjoner er en god og trygg sossialisering og en positiv oppdragelse,læring og trening. Bruk av straff,tvang og truende atferd vil kunne utvikle usikkerhet og dermed aggresjoner hos hundene. Å respektere hunden for det den er og respektere hundens signaler er helt nødvendig for å få hundens tillit og respekt.

For hunder som har blitt aggresive er det alltid en teoretisk mulighet for å kunne fjerne aggresiviteten. Det er ofte svært vannskeligt,krever mye arbeid og for vanlige hundeeiere er det helt nødvendig med mye hjelp. Et av de store problemene er å få hundeeieren til å stole på hunden,spesielt når det gjelder hunder som har utagert på og har bitt mennesker. Avliving i er en del tilfeller den mest fornuftige løsningen.

 

Kilde: Siddis hundeskole.

STRESS

HVORFOR FÅR VI STRESSPROBLEMER OG HVORDAN KAN VI UNNGÅ DEM?

De fleste stressproblemer oppstår pga ytre eller indre stimuli,men kan også være en genetis medvirkende årsak.
Vi vet at enkelte raser er mer utsatte for stressproblemer en andre og at enkelte individer,uansett rase,er mer utsatt en andre.
Er det mulig å ta hensyn til dette når man kjøper valp? Vi kan selfølgeligt kjøpe en rase med lite stressproblemer,men hva med de individuelle forskjellene og hva om du ønsker en av de rasene som er mest utsatt for stress.
Genetiske årsaker er vanskeligt fordi ingen er født med et stressproblem som har genetisk årsak.Det er terskelen for å utløse stress som er genetisk.

Foreldredyrene:
Det første vi kan gjøre når vi skal kjøpe valp er å se foreldredyrene. Vi kan veldig enkelt si at hunder som er usikre har lettere for å utvikle stressproblemer en selvsikre.Foreldrene skal altså være stabile og selvsikre,og de må ikke ha stressproblemer,spesielt viktigt er dette for tispen. En tispe som har for høyt stressnovå vil påvirke valpene allerede i livmoren. Etter at de er født er de avhengige av mye ro og en urolig mor vil lett kunne påføre for mye stress i de første ukene.

Oppdretter:
Oppdretteren er også viktig. Han skal sørge for at valpene får en god oppvekst de 8 første ukene. Mye ro de første 3 ukene,Litt stress skal være bra for individets senere håntering av stress. Dette betyr at valpene skal løftes opp og strykes litt,litt hver dag de første 3 ukene. Når sossialiserings perioden starter ved 3 uker skal oppdretteren sørge for at valpene fremdeles får mye ro, men de skal også få oppleve fremmede mennesker i alle størelser,fremmede hunder som er gode med valper,alle vanlige huslyder og valpene skal tas ut. At valpene får tilstrekkelig ro og en del sosialisering hos oppdretter er meget viktig.
Dersom feil er gjort i denne perioden,enten med foreldredyr eller fra oppdretteren sin side,er det mulig å kjøpe en valp som har stressproblemer. Problemet her er at problemet sjeldent blir synlig for den nye eieren før valper er mellom 1/2 - 1 år.

Ny eier:
Når valpen kommer hjem til den nye eieren er det viktigt at den får mye ro og hvile.Eieren må gi valpen en god trygg oppdreagelse. Det er viktig at eieren har gode kunskaper om hundens atferd og om hvordan han kan lære hunden det som er nødvendig.
Den nye eieren er nå ansvarlig for at valpen skal få et godt meninsfylt liv og det er mange ting han må ta hensyn til i forbindelse med stress.

Sossialisering:
Det er viktigt at valpen blir tilvendt det samfunnet,miljøet,den skal leve i og at den blir trygg på det meste av det den vil treffe på gjennom livet. Sossialiseringsperioden fra 3 uker til 16 uker er en periode hvor valpen skal lære hva den skal ha tilhørlighet til,hva den skal være trygg på,hva som ikke er farligt.Det er viktig at valpen blir tatt med ut og får møte fremmede mennesker av alle typer,barn,ungdommer,voksne,demer og menn og alle møtene skal være positive. Den må få treffe fremmede hunder av alle mulige raser løs,leke med dem og bli trygg på dem.
Det valpen ikke blir tilstrekkelig sosialisert på i denne perioden vil den utvikle skyhet for.
Den vil bli usikker og muligens redd.
Sossialisering er meget viktig,men husk at på at valpen skal ha nok ro og hvile og for mye lek og andre inntrykk kan også føre til for mye stress. Unge hunder er mer utsatt for stress en eldre hunder.
Hvor mye sossialisering som trenges er individuelt,vi kan ganske enkelt si  at selvsikre valper trenger mindre en usikkre. Det som er viktig er at sossialiseringen på de nekelte faktorene fortsetter inntil valpen er trygg på dem og at det blir vedlikeholdt minst til hunden er 2 år.

Usikkerhet/reddsel:
Usikkerhet og reddsel er en stor stresspåvirker. Gjennom god sossialiserin opppnår vi at valpen blir trygg på det meste. Dersom hunden er redd enkelte ting, må dette tilvennes gjennom positiv trening.
Metoder for oppdragelse og trening bør være kun positive. Bruk av straff kan lett føre til usikkerhet og redsel og all straff påfører stress.

Understimulering:
Alle hunder trenger aktivisering,hvor mye er også individuelt og varierer med rasene,men en hund som får for lite,vil også kunne utvikle stressproblemer. Driv aktivisering med måte.

Overstimulering:
Alle hunder trenger aktivisering,men for mye kan også være feil. Valper og unge hunder er også her mer utsatt. En valp må ut og oppleve værden og den må få leke nmed andre hunder.
Problemet med stress kan oppstå når valpen får for mye. Den mestrer ikke all aktiviteten.
Valpen trenger korte turer og korte lekestunder,ca 5 min bør være nok og det trenger ikke være hver dag. Vanlige møter med hunder som ikke leker trenger ikke begrenses.
En valp skal ikke ha lange turer,den får den fysiske aktiviteten den trenger hjemme,men den må ut å sosialisere og en lien tur der det finnes fremmede hunder og hvor den får treffe andre mennesker er tilstrekkelig.
Fysik aktivitet som,lek,ball/pinnekasting og lignende kan lett skape stressproblemer dersom det overdrives. Mental trenning,innlæring og søke arbeid er gode aktiviteter.

Ensomhet:
De fleste hunder må i dag være alene når eieren er på jobb. For at dette ikke skal bli et problem for hunden må den tilvendes. Hunden skalvære i ro og avslappet når den er hjemme alene.
Hunden er et flokkdyr og det er ikke naturligt for den å bli forlatt alene hjemme. Eneste løsning på dette problemet er gradvis tillvenning. En valp kan ikke være alene i 8 timer,det må gjøres gradvis.Det er også viktigt at valpen får tillstrekkelig aktivisering,slik at den ikke kjeder seg og finner på alt for mye egenaktivisering når den er alene. Det er også her store inviduelle forskjeller på hvordan valpen takler det å være hjemme alene. Husk at det eneste som hjelper i tillegg til aktivisering er gradvis tillvenning av å være hjemme alene.

Straff:
Påført ubehag og straff gir stresspåvirkning. De fleste vil kunne tolerere noe uten at det skaper noen særlige problemer,men her er det også store inviduelle forskjeller.Problemet er at de fleste av oss går inn med en eller annen form for straff når valpen ikke oppfører seg som vi ønsker. Selve ubehaget,fysisk eller psykisk,vil gi en stressreaksjon,samtidig vil hunden kunne bli usikker på oss og i verste fall redd oss. I de siste tillfellene vil stresspåvirkningene vær meget store. Straff bør ikke brukes. Vår bruk av straff er helt fremmed for hunden og den har store problem med å forstå vår atferd. Det er mer fornuftig å lære hunden hva vi ønsker den skal gjøre,overse uøsket atferd på en rolig måte der det er nødvendig.
Det er meget enklere å oppdra en valp med å lære den ønsket atferd en å straffe uøsket.

Krav:
Å stille for store krav til hunden kan påføre mye stress. Forlanger vi at hunden skal gjøre noe den ikke mestrer,eller forlanger vi at den skal ha en oppførsel den ikke har lært vil dette gjør hunden usikker og forvirret og vi vet at negativt stress er et ressultat av noe invidet ikke mestrer
Legg opp all læring enkelt,ikke tro at hunden kan noe den ikek kan. Hjelp den.

Fysiske årsaker:
Ubehag og smerte som  hunden har pga sykdom eller skade vil påføre stress,dersom det fører til at hunden ikke får slappe av.
Sterk alergi vil være meget stor stressfaktor.
Hunder som plutseligt forandrer atferd,blir urolige,irritable og gjerne aggresive skal altid undersøkes for fysike problemer.

Hvordan oppdage stress?
Mange hunder er stresset uten at eieren er klar over problemet og det er vanlig og finne andre årsaker til problemet en stress. Lederskapsproblemer er en av favorittene.
Hvordan kan vi skille ut stress fra andre problemer og er stresset årsak til andre problemer eller er andre problemer årsak til stress?
En valpe som blir påført for mye stress vil få en gradvis utvikling av problemet og det er sjeldent at eieren identifiserer valpens oppførsel som stresset. Valpen er rolig i begynnelsen,den vil gradvis hvile mindre og mindre og aktivitetsnivået øker gradvis. Dette er selfølgeligt også beskrivelsen av en valp uten problemer. Forskjellen er at den valpen som er i ferd med å utvikle stressproblem,blir for aktiv,konsentrasjonen øker ikke,den vil muligens minke.
Den vil ha problemer med å høre,den blir ulydig og den vil ikke ta godbiter uten at den er i ro.
Disse valpen/unghundene vil bli betegnet som meget aktive,det vil være vanskeligt å oppnå ønsket lydighet og i kurssammenheng vil de kun være opptatt med andre hunder eller andre forstyrrelser og kansje de bjeffer mye,erieren vil vanligvis være totalt uintresant. Eieren vil ha det svært vanskeligt på kurset og det er ganske vanligt at kurset ikke blir fullført.

Hvordan en hund med stressproblem oppfører seg:
Hunder med stressproblem vil vanligvis være urolige og masete og de vil ha problemer med å slappe av. unntaket er hunder som er blitt straffet mye og er blitt passive. De ligge ofte rolig og peser mye.
Hundene kan bruke en del dempende signaler ofte,klø seg,riste seg og gjespe kan være vanlige signaler.
Konsentrasjonsevnen er meget lav,det vil si at det er meget vanskeligt å trene med dem og de blir meget lett forstyrret.
De kan bli meget skvetne og reagere på alle lyder og bevegelse og bjeffing er ganske vanligt i slike situasjoner.
De overeagerer på det meste.
I treningsammenheng vil godbiter ikke være interesant og kontakt med eier minimal.
under som er stresset vil ofte være meget flinke til å dra i båndet,ubehagelige metoder vil øke stresset.
Vi kan også si at hunder som er stresset hører dårligt. Hørselen er selfølgeligt like god,men konsentrasjonen er en helt annen plass.
Aggresjonsnivået vil øke med økt stress og hunder med høyt stressnivå vil dermed lett ty til aggresjoner i pressete situasjoner. De får et høyt forsvar.
Hunder som er stresset pga understimulering,er mye alene vil kunne utvikle stereotyp atferd. Dvs at de gjentar atferd om og om igjen. For eks slikke på labbene,springe etetr halen,snappe etter fluer som ikke er der og mye annet.
Stress kan føre til diare og til dårlig appetitt. Høyt stressnivå senker matlysten på de fleste.

Liste over stressymptomer.
Pesing,urosikling,kløing,risting,stereotypatfed,bjeffing,overreagere,konsentrasjonsvikt,tar ikke godbiter,skvetten,lydvar,sensitiv,sinte,sure,flasser av,anspente muskler,omdirigert atfert,drar i båndet,hører ikke,tisser ofte,øyenfargen kan forandre seg,høyt forsvar,lett aggresiv,passivitet,ikke slappe av,diare ,dårlig apettitt m.m

Som dere serer det meste av dette normal atferd hos de fleste hunder. Problemene er når symptomene kommer ofte,er kraftige og gjerne dersom hunden har mange av dem.Enkelte av symptomene kan også ha andre årsaker. For eksempelvis aggresivitet,draing i bånd,kløing og bjeffing.

Fysiske problemer med stress:
Når det gjelede sykdommer på grunn av stress er ikke stresset selve årsaken men en medvirkende årsak. Høyt stress over tid svekker imunforsvaretmnoe som kan føre til flere forskjellige sykdommer.
Høyt blodtrykk,hjerte kar sykdommer og magesår er vanlig i forbindelse med stress.

DOMINANS

Dominans

Dominans og lederskap er begreper som diskuteres mye i hundemiljøer, samtidig forfektes viktigheten av å være over hunden i rang. Dette er kanskje noe en tidligere har sett på som mer viktig, men enda i dag er det mange hundeeiere og hundemiljøer som baserer hele hundeholdet på tanken om rang.

Begrepene dominans og lederskap brukes om hverandre og hundelitteraturen er også uenig om hva dominans er. I boken ”Din hund fortsetter” av Järverud beskrives dominans som noe som skjer mellom hunder og mellom hund og menneske. Hunden beskrives som dominant uavhengig av posisjonen den har i forhold til andre. Det ser ut som om dominans oppfattes som en egenskap en hund besitter, en egenskap en kan avle på.

Det finnes flere forskjellige tolkninger av dominans i hundelitteraturen, men de skal vi ikke ta med her. I artikkelen vil ulver eller viltlevende hunder brukes som eksempel. Når det er snakk om domestiserte hunder spesifiseres dette.

Hos alle arter må en konkurrere om ulike ressurser for å overleve. Dette gjelder spesielt arter som er sosiale og som lever sammen i en gruppe eller flokk. De konkurrerer om en parringspartner, et territorium, mat eller en annen ressurs som de måtte trenge, sette pris på og som er begrenset.

På lik linje konkurrerer vi mennesker om en jobb, det siste brødet som var igjen i butikken eller ære å berømmelse i hundesport. Slike ressurser som en konkurrerer om er gjerne begrensede og derfor vil noen individer ha fordeler fremfor andre. Men for å kunne utnytte flere av disse ressursene som er viktig, f.eks. å nedlegge en elg eller pare seg, er det viktig å kunne samarbeide. Derfor må ulvene i en flokk ha kontakt med hverandre og de må ha et system som regulerer konkurransen. Konkurranse mellom individer av samme art kalles intraspesifikk konkurranse.

Når to individer konkurrerer kan det bli avgjort enkelt.

  • Eieren vinner
  • Den raskeste vinner

· Den største vinner o.s.v.

Men ulempen med slike regler er at de ikke alltid trenger å bli fulgt. Hva om den sterkeste ikke ønsker å respektere at den andre hadde maten først?

Det er flere ulike faktorer hos hvert individ som bidrar til å avgjøre hvem som vinner. Disse egenskapene kalles ”resource holding potential” (evnen til å beholde en ressurs) forkortet RHP.

Det som i størst grad påvirker RHP er dyrets størrelse, vekt, alder og kjønn. I alle konkurranseforhold mellom to hunder vil den med størst RHP vinne resursen.

Hos ulver er både kjønn og alder viktig. Og det ser ut til at hanner vinner over tisper, voksne individer vinner og yngre. Hos domestiserte hunder er ikke dette helt slik, noe vi skal komme tilbake til senere.

En direkte kamp er en stor risiko for begge parter, de kan risikere å bli skadet og til og med dø. Om de ikke blir skadet bruker de mye energi på kampen, noe som kan være en stor kostnad, spesielt om det er knapphet på mat. Det er som regel taperen som lider størst tap, men vinneren taper også noe i form av tapt energi. Tapet måles i energien som har gått med til kampen samt risikoen for å bli skadet.

Direkte og alvorlige kamper mellom ville dyr er sjeldne. Og det er utviklet mekanismer som vil redusere kostnaden ved å kjempe. Det er to hovedmekanismer.

1. Å redusere intensiteten i kamper – hvor alvorlig de sloss.

  1. Å redusere frekvensen i kamper – hvor ofte de sloss.

Når hunder møter en konkurransepartner ser de an sjansene for å vinne kampen. Dette kan de gjøre ved å vise seg fram gjennom ritualer. Slike ritualer er noe dyr bruker i den innledende fasen i alle konflikter.

Se f.eks. på hilse ritualet hos hunder. De går forsiktig mot hverandre, gjerne i en bue for å ta en titt på hverandre. Deretter snuser på hverandre og så kommer de i fysisk kontakt. Slike hilseritualer kan gå over i lek som også kan bidra til å måle den andre parten.

Dominant atferd Subordinant atferd
Positur: Stiv i kroppen, Høyreist stilling, ørene opp eller framover, halen ut eller opp. Positur: trekker seg sammen og gjør seg liten, ørene flate, halen oppunder magen, hodet er fritt for rynker, trekker munnvikene tilbake, slikker eller strekker ut tungen, senker eller vender blikket vekk.
Plassering av labber: Plasserer framlabbene på skuldrene til den andre Underdanig buet positur: bakkroppen er buet og hodet er senket og vendt til en av sidene, fører ofte til at hunden legger seg i bakken og løfter et av bakbeina for å vise kjønnsorganene mens den har halen mellom beina og ørene flate.
Pinning: biter eller tar tak i den andres snute og trykker den ned mot bakken. Underdanig sitt: sitter på baken og legger haken inn mot brystet og av og til kommer med en labb mot den dominante samtidig som den vender blikket og hodet vekk.
Stå over: Står over den andre, som ligger på bakken, med en høyreist positur.

Tabell 1 Dominante og subordinante atferdsmønstre hos ulver. Tabellen er hentet fra Bradshaw (1995)

Gjennom disse ritualene kan hundene avdekke muligheten til å vinne tilgangen over resursen utenom å gå gjennom en direkte kamp.

Før partene kommer så langt som til en kamp vil signalene som blir gitt i ritualet bli mer intens. Et eksempel kan være T-posisjonen, hvor den ene hunden står i rett vinkel mot den andre gjerne med hodet over ryggen eller nakken, eller til og med en labb på ryggen. Hunden kan forsøke å ri på den andre parten, og begge hundene kan stå relativt stiv i kroppen med hodet, ører og hale hevet. Intensiteten øker så lenge partene ikke er enige om hvem som er den dominante.

Ved ethvert tidspunkt vil partene være i stand til å avmåle den andres sjanser til å vinne for så å trekke seg tilbake. Den som trekker seg tilbake erklærer den andre som den dominante. Dette er viktig å merke seg, det er altså ingen dominant hund før en har trukket seg tilbake og erklært den andre som den dominante.

Det er tre viktige faktorer som vil avgjøre utkommet av et slikt møte mellom to konkurrenter.

  1. Det er ulikheten i RHP hos de to individene
  2. Den verdien som de konkurrerende føler for ressursen
  3. Risikoen, eller kostnaden, hver konkurrent møter om aggresjonen øker

Hvert individ vil kunne evaluere sin sjanse for å vinne eller tape konkurransen og kunne oppføre seg deretter. Vanligvis vil den hunden som har vurdert at den vil tape konkurransen signalisere sitt valg ved underdanig atferd. Denne atferden er designet for å stoppe videre utvikling av aggresjon.

Eksempel:

Ulver vil vende blikket vekk, legge halen mellom beina, senke ørene, senke kroppen og bevege seg sakte vekk fra ressursen som det var konkurranse om.

Alle vurderinger som den gjør er basert på antagelser. Hver hund/ulv vil gjøre en kvalifisert gjetning over sjansene den har til å vinne med bakgrunn i:

  • Informasjon som den fikk fra konkurrenten
  • Suksess mot liknende konkurrenter fra tidligere møter

Derfor vil mer erfarne hunder/ulver ta en bedre og raskere avgjørelse enn unge uerfarne individer. Dette kan vi overføre til at eldre eller mer erfarne domestiserte hunder oppfører seg mer rolig og behersket i møter med fremmede hunder. De ser fortere hvordan den andres RHP er i forhold til sin egen og den vil lettere tilpasse seg den andre.

For å få mer informasjon om mulighetene for å vinne en kamp må hvert individ ta større sjanser. Intensiteten i ritualet må bli høyere slik at de får mer informasjon ut av den andre parten og på det grunnlaget kan gjøre et så godt valg som mulig.

Dette reduserer mulighetene for at den andre parten kommer unna med en løgn (noe domestiserte hunder gjør oftere enn ulver). Økningen i intensitet skjer vanligvis ved at de kommer nærmere hverandre og at de kommer i mer fysisk kontakt. Men med dette øker sjansene for at begge parter kan bli skadet.

Likedan må et individ som ønsker å flykte fra en slik konflikt vise sterkere underdanige signaler for å komme unna helskinnet. Bare i sjeldne tilfeller vil konflikten øke til en full kamp.

Alvorlige kamper finner sted når ingen av partene kan finne klare ulikheter mellom hverandre når:

  • RHP hos begge er den samme

· Og verdien av ressursen er lik

Om verdien av ressursen er stor for en part vil det utlikne risikoen som er nødvendig for å få vinne ressursen.

I ekstreme tilfeller kan en se at tapet med ressursen har så stor innflytelse på overlevelse for egen del eller for avkom, at alle andre ulikheter blir meningsløse. Altså om ressursen betyr liv eller død.

Eksempel: La oss si at du er ute på byen og har akkurat vært i minibanken og tatt ut 500 kroner. Når du kommer rundt hjørnet møter du en diger fyr. Han er nesten to meter høy, veier minst 150 kilo, har masse arr i fjeset og står der med balltre i hånda. Han sier: ”Gi meg penga dine”. Du ser an situasjonen og vurderer livet som viktigere enn 500 kroner og gir fra deg pengene for å slippe fra det hele. Samme natt våkner du av at det er noen lyder inne på rommet til datteren din på 4 år. Du står opp og tusler inn til henne. Der ser du den samme mannen som ville ha pengene dine. Datteren din er en så viktig ressurs for deg at du er villig til å gå inn å jage mannen ut.

Her ser vi de to samme personene i to ulike situasjoner, men utfallet av konflikten er ulikt. I begge situasjonene var det den digre mannen som var den største og sterkeste, men verdien av ressursen var avgjørende for utfallet.

Liknende situasjoner kan vi også se med to hunder. Om den ene er mer interessert i mat enn den andre og den andre hunden setter størst pris på en god liggeplass.

Ulver er territorielle dyr. De velger seg et ledig leveområde og markerer dette med urin og andre lukter for å signalisere til mulige inntrengere at dette er mitt territorium. Når en er eier av et territorium blir en automatisk eier av alle ressurser i territoriet. Derfor vil kamper om territorier ofte være mer alvorlige enn andre typer konflikter. Slike kamper, som ofte er alvorlige, er mer sjeldne.

Et utfall av en kamp om et territorium er avhengig av at begge parter i ettertid husker hvem som er den rettmessige eier og oppfører seg deretter ved fremtidige møter.

Læring, hukommelse og gjenkjennelse er viktig for hvordan dyr konkurrerer med hverandre. Ulver som kjenner hverandre konkurrerer sjeldnere og mindre intenst enn de som ikke kjenner hverandre. Det gjør også hunder som bor sammen og som er oppvokst sammen.

I konkurranse mellom individer som kjenner hverandre, og som husker utkommet av tidligere konflikter er det viktig med informasjon om:

  • RHP til konkurrentene
  • Verdien av ressursen for hver av deltakerne
  • Kostnaden ved å konkurrere om denne ressursen

Hver konkurrent kjenner derfor muligheten for å vinne en konkurranse over en ressurs før konflikten settes i gang. Tilgangen til en ressurs kan derfor bli avklart uten at partene trenger å konkurrere eller vise signaler for å avklare et forhold.

Utkommet av de nye ressursene som de måtte støte på kan derfor baseres på hver konkurrents læring av ulikheter i RHP som måtte eksistere mellom individene, verdien av ressursen og kostnaden ved en kamp til å vurdere hvem som vil få tilgang på ressursen i en mulig konflikt.

En hund kan derfor lære gjennom gjentatte konflikter at det er mindre sjanse for å vinne over den andre over den aktuelle ressursen. Derfor vil de slutte å kjempe eller la vær å kjempe. Hunden vil vanligvis vise underdanig atferd i forkant av en mulig konkurransesituasjon for å unngå aggresjon. Denne hunden blir vanligvis omtalt som den subordinate hunden og vinneren for den dominante. Dette lærte forholdet blir derfor kalt dominansforhold

Et dominansforhold er avhengig av at en hund har lært at det vil tape i konkurranse med et annet. Dette baserer seg på læring og erfaring. Om ingen av individene har lært at de vil tape og begge begynner å opptre på en underlegen måte, vil det ikke etableres et dominansforhold.

D
B
E
A
C

Derfor kan det være mange forhold mellom hunder som ikke er avklart.

Et dominansforhold bidrar til å redusere graden av aggresjon mellom to hunder.

Figur 1 viser dominansforhold mellom ulike individer i en gruppe. I denne gruppen vil individ C ha høyest rang ettersom C er den dominante i fleste forhold til de andre.

Dominante dyr kan bare eksistere om et annet individ har inntatt posisjonen som den subordinate. Derfor kan en ikke si noe om en hund er dominant eller ikke såfremt den ikke har noen å måle seg med. En dominant hund kan altså ikke eksistere alene. Denne er en kjent misforståelse hvor folk forteller om sin egen hund og sier ”Denne hunden er veldig dominant”, men der og da har ikke hunden noen å måle seg med og derfor kan vi ikke si noe om denne hundens dominansforhold.

I en gruppe av dyr er det mulig å se hvilken posisjon, eller rang, et individ har basert på dennes dominansforhold. Dominansforhold etableres mellom to og to individer. Om en har en gruppe hunder eller ulver vil hver hund/ulv etablere et dominansforhold til hver av de andre individene ovenfor hver enkelt ressurs. Slike strukturer mellom flere individer kalles dominanshierarki.

Jo flere forhold en hund er dominant i, jo høyere på rangstigen vil denne hunden være. I motsetning, jo færre forhold en hund er dominant i, jo lavere på rangstigen vil denne hunden være. Nettverket av forhold innen gruppen og den rangen som hvert individ har, kalles et dominanshierarki.

Rang i en gruppe har ingen betydning for individet og er kun relativt. Om sammensetningen av gruppen endres ved at en hund går ut av gruppen eller det kommer en ny til, vil også rangen til medlemmene endres.

Ved å etablere et dominansforhold vil både frekvensen og intensiteten i aggresjoner mellom individer reduseres, såfremt signaler mellom dem blir brukt.

Dominans forklarer hvorfor subordinate dyr av og til får tilgang til ressurser når de konkurrerer mot individer som en tidligere anså som dominante.

Eksempel: Fox observerte at en ung ulvevalp tok en matbit fra den truende munnen til den høyest rangerte ulven i en flokk. Dette kan forklares ved at valpen anså maten som mer verdifull enn eldre medlemmer av flokken, og var derfor mer villig til å konkurrere hardere for matbiten. Kostnaden ved å beholde maten var større for den voksne ulven enn å la ulvevalpen få den.

Ellers har dere som har flere hunder kanskje observert at dominansforholdet mellom to av hundene ikke er stabilt, det endrer seg fra situasjon til situasjon. Hvor verdien av den aktuelle ressursen varierer.

Dominans kan også forklare hvorfor subordinate individer alltid har tilgang til spesielle resurser.

Det kan hende at det er noen underliggende fysiologiske ulikheter som gjør at en subordinant hund verdsetter en ressurs mer enn den dominante. F.eks. kan en hund være mer sulten, eller den kan være et annet sted i utviklingen eller i brunstsyklusen.

Om ulikheten i RHP ikke er så stor, trenger ikke verdien av ressursen å utgjøre så alt for mye før forholdet blir endret. Den vanligste faktoren er som regel RHP.

For å kunne avgjøre den gjennomsnittlige statusen til et individ i en flokk er det viktig å se på statuen ovenfor forskjellige ressurser. Har du to hunder kan du ikke avgjøre dominansforholdet på bakgrunn av hvem som alltid kan ta fra den andre maten. Du må se på alle mulige tilgjengelige ressurser som liggeplass, leke, tilgang til eier eller andre personer, mat og så videre. Et dominansforhold mellom disse to hundene vil avgjøres av antall dominansforhold denne ene har flere enn den andre.

Dominans forklarer hvorfor drektige tisper øker i rang innen en ulveflokk gjennom drektighetstiden.

Dette kan ikke forklares med at tispene har fått en økning i RHP, men at de verdsetter ulike resurser mer gjennom drektigheten og er mer villig til å vise aggresjon for å få tilgang til ressursen.

Dominans forklarer hvorfor dyr som kjenner hverandre viser aggresjon ovenfor hverandre når de treffes igjen etter å ha være separert en periode.

Om du har to hunder og du har vært bortreist med en av dem, vil det være en viss sjanse for at de vil sjekke om RHP har endret seg. Om denne kontrollen skjer uten at det er en konkret ressurs til stede, vil partene få en nærmere innsikt i den andres RHP.

Det er den subordinate som har mest å tape om statusen mellom den selv og den dominante ikke stemmer. Derfor vil det alltid være den subordinate som vil komme til å ta initiativet til en slik kamp. En selvsikker og dominant hund kan også av og til vise seg fram for å forsterke sin overlegenhet og kampevne gjennom aggressive ritualer.

Gjennom lek vil hunder bli kjent med og samle inn informasjon om den andres RHP uten å risikere å bli skadet, som en gjør gjennom en kamp. Derfor kan mange potensielle konfliktsituasjoner gå over i lek. Men denne leken kan være av en slik art at den kan plutselig bryte over i en kamp.

Dominans kan også forklare hvorfor to hunder kan fortsette og sloss med hverandre når en tredjepart er borte. Når den tredje hunden er til stede er det rolig.

En av hundene, vanligvis den som blir angrepet (B) og den som er borte (C), har dannet en koalisjon. De støtter hverandre og kan derfor sammen oppnå en høyere RHP, enn om de var alene. Når en av de allierte er borte (C), vil den gjenværende (B) bli angrepet av (A) som da har større RHP. Dette er fordi den gjenværende skal lære sin virkelige RHP.

Figur 1 Viser RHP hos en og to hunder som lever sammen. Når hund C forlater gruppen får hund A større RHP enn det B har alene og det oppstår en konflikt.Det domestiserte miljøet og teorien om dominans

Alle argumenter som er gitt baserer seg på hundenes fitness. I et domestisert miljø er det menneskene som kontrollerer avlen, gir hunden mat, stell og ev. veterinærbehandling.

Hunder som er involvert i kamper lider ikke så mye, og det er ikke sikkert at det påvirker fitnessen så mye som deres ville artsfrender.

Dette betyr at kostnaden ved å vise aggresjon er mindre hos domestiserte hunder. Kostnaden ved å lyve blir derfor også mindre. Derfor vil en anta at der er vanligere å lyve hos hunder enn hos ulver. Hvorfor vil da f.eks. en Yorkshireterrier true en Rottweiler?

En hund som er aggressiv mot andre hunder vil med større sannsynlighet ikke bli brukt i avl. Dette kan kompenseres ved at hunden danner veldig sterke bånd til eieren. Eieren vil dermed velge å bruke den i avl fordi det var ”den beste hunden jeg hadde”, ”god vakthund”, ”god lydighetshund” og så videre. Hunder kan med andre ord ha andre egenskaper som hundeeier setter pris på og som gjør at hunden allikevel blir brukt i avl.

Hunder som en hengivne ovenfor eieren, har en sterk følelsesmessig tilknytning og

A
C
B
RHP = 1,5
RHP=2

som samtidig vinner på utstilling, vil med

større sannsynlighet bli brukt i avl. Samtidig vil hunder som er kastrert/sterilisert ikke kunne delta på utstilling og hunder som gjør det bra på utstilling blir vanligvis ikke kastrert.

Rasestandard bestemmer hva som er akseptabel atferd og ikke for de ulike hundene. Derfor kan hunder av noen raser bli brukt i avl selv om de er aggressive, fordi det er akseptert og er en del av rasestandarden.

En oppreist holdning, selvsikker gange m.m. er egenskaper som er positive i utstillingsringen og som samtidig er atferder som signaliserer dominans. Hvordan vil avl på slike egenskaper påvirke signalisering og kommunikasjon mellom hunder som ønsker å finne ut av hverandres RHP?

Til daglig er det mye snakk om at hunden skal ha en posisjon som ligger lavere enn hundeeier på rangstigen. Det er mange meninger om hvordan man oppnår dominans.

Bl.a. beskrives etablering av dominans mellom hund og menneske ved bruk av makt. Her skal en når som helst vise hunden hvem det er som er sjefen ved å legge hunden ned eller gi den et såkalt nakketak. Disse metodene baserer seg på å kopiere atferder som en mener ulver har seg i mellom. Men problemet med disse er at en tvinger en hund inn i en underdanig posisjon. Slik tvang gir ikke hunden selv mulighet til å finne ut av eierens RHP for så eventuelt å underkaste seg. Et annet problem med slike råd er at de ikke trekker inn noen attraktiv ressurs å konkurrere over.

Hunden kan i flere situasjoner heller bli redd fordi den ikke forstår hvorfor den ble lagt i bakken eller blir tatt hardt i nakken. Hundeeier kan oppfatte at han/hun har et etablert dominansforhold ovenfor sin hund, men i virkeligheten er hunden kanskje redd og viser underkastelse for å forhindre aggressive utfall fra hundeeiers side. Hunder som har et etablert dominansforhold viser ikke frykt for hverandre, de trenger faktisk ikke vise noe spesielt.

Tar en utgangspunkt i denne artikkelens teori om dominans vil det være tilgangen på attraktive ressurser som vil styre dominansforholdet mellom hund og hundeeier. Attraktive ressurser for en hund kan f.eks. være mat, leker, en attraktiv liggeplass eller tilgang på oppmerksomhet fra eier. Vanligvis er det ikke noe problem med dominansforholdet mellom hund og hundeeier, men av og til oppstår det slike problemer og da må en begynne å styre tilgangen på ressurser. Vanlige problemer mht dominans er at hunden forsvarer sin ressurs (mat, leker, gjenstander, soveplass m.m.) eller vil styre hundeeiers bevegelser i huset ved å sperre adgangen til rom eller passasjer i huset.

For å oppnå status som den dominante må en ta kontroll over attraktive ressurser og tildele de til hunden når en selv ønsker det. F.eks. kan hundeeier samle sammen leker, gnagebein og andre gjenstander som hunden vanligvis har tilgang på når den vil, for så å gi de til hunden når du selv ønsker det. Om hunden setter stor pris på din oppmerksomhet, er dette også en ressurs du kan tildele hunden når du finner det for godt. Slike tiltak trenger en ikke sette inn uten at en har problemer med dominans.

Attraktive ressurser varierer noe mellom hunder, derfor er det fint om hver hundeeier kan kartlegge dette hos sin hund. Slike attraktive ressurser kan også brukes som forsterkere i hundetrening slik som det beskrives i om læringsteorikapittelet.

Dominans har til formål å redusere forekomsten og intensiteten av aggresjoner mellom hunder. De erfaringer er hund har i møter med andre hunder vil gjøre den bedre i stand til å avgjøre en annen hunds RHP. En hund kan ikke være dominant om den ikke har noen å måle seg med. Dominans endres fra situasjon til situasjon, derfor kan en hund være dominant i et øyeblikk for så å være den subordinate i neste øyeblikk.

Kunnskaper om dominans kan hjelpe til med å forklare konflikter mellom hunder. Hunder kan f.eks. ikke ha en avklart dominansforhold eller de vil forsøke å sjekke om den andre parten har endret sin RHP siden sist. Det kan forekomme at to hunder har dannet en allianse mot en tredje hund som har høyere RHP en hver enkelt av de andre.

Et etablert dominansforhold mellom to individer reduserer forekomsten av aggresjoner.. Derfor vil etableringen av et dominansforhold gå greiere for seg. Dominans er ikke det samme som lederskap. Dominans handler om konkurranse om ressurser og hvem som får rettighet til de forskjellige ressursene.

Beaudet, R og Dallaire, A (1993) Social Dominance Evaluation: Observations on Campbell’s test. BVCE Vol. 1
Bradshaw, WS og Lea AM Dyadic Interactions Between Domestic dogs. Antrozoös, Vol. V, Nr 4
Drews, C. (1993) The concept and definition of dominance in animal behaviour. Behaviour 125(3-4) 1993
Drummond, H. og Canales, C. (1998) Dominance between body nestlings involves winner and looser effects. Animal Behaviour 55, side 169-1676
Fox, MW., Beck, AM., og Blackman, E (1975) Behavior and ecology of a small group of Urban Dogs. Applied Animal Ethology 1, side 119-137
Ginsburg, BE (1987) The wolf pack as a socio-genetic unit. I Frank H (ed) Man and Wolf. Dr W Junk Publishers.
Hsu, Y. og Wolf, LL. (1999) The winner and loser effect: integrating multiple experiences. Animal Behaviour 57 side 903-910
Jenks, SM og Ginsburg, BE (1987) Socio-sexual dynamics in a captive wolf pack. I Frank H (ed) Man and Wolf. Dr W Junk Publishers.
Lockwood, R (1979) Dominance in wolves – useful constrict or bad habit? The behaviour and Ecology of Wolves. (Ed E. Klinghammer) side 225-245. Garland STMP Press, New York.
Mainero, JS. og del Rio, CM (1985) Cheating and taking advantage in mutualistic associations. I The biology of mutualism. (ed D. H. Boucher) Croom Helm, London And Sidney
Mendl, M. og Deag, JM (1995) How useful are the concepts of alternative strategy and coping strategy in applied studies of social behaviour? Applied Animal Behaviour Science 44, side 119-137
Pal, SK (2003) Urine marking by free-ranging dogs in relation to sex, season, place and posture. Applied Animal Behaviour Science. 80 (2003) 45-59
Pal, SK., Ghosh, B. og Roy, S. (1998) Agonistic behaviour of free-ranging dogs in relation to season, sex and age. Applied Animal Behaviour Science 59 (1998) 331-348
Scott, JP (1967) The evolution of social Behavior in Dogs and Wolves. American Zoologist side 373-381.
Sherman, CK., Reisner, IR., Taliaferro, LA og Houpt, KA. (1996) Characteristics, treatment, and outcome of 99 cases of aggression between dogs. Applied Animal Behaviour Science 47 side 91-108
Unsheim, ARJ. (1997) Aggressive conflicts amongst dogs and factors affecting them. Applied Animal Behaviour Science 52 side 229-242
Van Hoof, J og Wensing, JAB. (1987) Dominance and its behavioural measures in captive wolf pack. I Frank H (ed) Man and Wolf. Dr W Junk Publishers.
Wickens, Stephen., Hubrecht, R., Buckwell, T., Grgory, D., Robb, D., Wilsson, M. og Rochlitz, I. (2000) Report of the 2000 UFAW/RSPCA Carnivore Welfare Group meeting.